Rettferdskonferansen 2020 ble en en konferansen som minnet oss på hvilket perspektiv vi bør ha i kampen mot urett – På jorden slik som i himmelen. Bibelsk rettferdighet handler om å bli med på Guds forvandling av oss og av verden; om å gjenreise det som er øde, rope ut nådens år med lindring for de knuste hjerter og frihet for dem som er bundet, trøst til de sørgende og harde oppgjør der det trengs.
Den 13. oktober ble Rettferdskonferansen direktesendt på nett fra lokalene i Oslo misjonskirke Betlehem. Sokneprest i Fageborg menighet i Oslo, Synniva Gylver, satte standarden fra starten: – Selv om vi som barn reagerer sterkt på urettferdigheten, kan vi som voksne stå i fare for å tilpasse oss og leve litt for godt med verdens urettferdighet og lidelse, sa Gylver.
– Rettferdighet er et sentralt aspekt ved Gud og Guds vilje for verden. Ikke bare gjøre og stå opp for rettferdighet, men også at vi blir rettferdige ved Guds forvandling av oss, sa Gylver og refererte grunnleggeren av Rettferdskonferansen, presten Ken Wytsma.
– Hvis vi reduserer rettferdighet til de riktige handlingene, kan vår kamp for rettferdighet begynne å handle mest om oss selv, og gjøre oss enten selvgode, utbrente eller motløse.
Jesus inviterer oss
Bibelsk rettferdighet handler om å bli med på Guds forvandling av oss og av verden, og at den rommer så mye mer enn å ta oss sammen, handle rett og få som fortjent. For all rettferdighet sammenfattes i budet om å elske Gud og vår neste som oss selv. Vi mennesker, både onde og gode som vi er, kan ikke fikse rettferdighet på egen hånd. Vi trenger den nåde vi har fått og får i Jesus Kristus, korsfestet og oppstanden.
I Rettferdskonferansen i år løfter vi særlig fram versene fra profeten Jesaja 61, om å gjenreise det som før lå øde, sa soknepresten som leste versene som rommer hva bibelsk rettferdighet handler om (vers 1-4), og viste til Jesu første offentlig tale i synagogen (Lukas 4, 16-21).
Troen holder oss oppe
– Rettferdighet er et flott og bibelsk ord, et ord som Jesus bruker. Et ord som forteller om det vi håper, det vi tror og det vi kan få til, sa Olav Fykse Tveit, biskop og preses i Den norske kirke.
– Jeg har besøkt kirker i flere land i verden som sliter med å få til hva rettferdighet betyr i praksis. Fordi de lever under urettferdighet, sykdom, naturkatastrofer og fattigdom. Men det som har slått meg er at det er nettopp troen på Gud og troen på Jesus som kan bringe noe som vi ikke har, som holder dem oppe. Det får dem til å kjempe for rettferdighet, til å holde ut og til å gjøre ting som kan skape forandring, sa Fykse Tveit og nevnte eksempler fra sine møter med mennesker i krevende omstendigheter.
Et håp som skaper kraft og mot
– Vi har et kristent håp, men hva betyr det for oss? Når vi ber Herrens bønn, at Guds vilje skal skje på jorda så som i himmelen, så ber vi egentlig om det vi håper på en gang, også skal være her og nå.
Biskopen delte tre dimensjoner om hvordan vi skal uttrykke det kristne håpet.
– Det ene er at vi skal snakke om det som er der framme, et sluttpunkt som Gud vil sette. Et håp om rettferdighet, at en dag skal det gode og rettferdigheten seire. At Gud vil dømme oss rettferdig.
En annen dimensjon er ikke bare om det som skal skje, men ved at Jesus har stått opp igjen, så kan alle ting skje. Det er ingen krefter i denne verden som kan binde Gud. I vårt arbeid for mer himmel på jord, så er det nettopp det som skjedde med Jesus, hans liv, død og oppstandelse, som får oss til at vi kan tro at Gud kan bringe liv, håp og rettferdighet i denne verden.
Den tredje siden er at vi allerede nå er i Guds rike, men ennå ikke. En spenning mellom hva vi ser og ikke ser. Vi er som en surdeig i verden. I bakverket trengs det noe som bare er der og skaper liv. Som får alt til å bli annerledes. Dere skal være den surdeigen i verden, sa Jesus (Lukas 13, 20-21).
Biskopen har sett mange eksempler rundt i verden på at det er slik. Ikke fordi kristne har politisk makt eller er i flertall, men fordi det de står for er sant og rett.
– Vi skal ikke alltid påstå at vi har rett, men alltid bringe Guds rettferdighet, i bønn og i tro på den Gud som er rettferdighet, understreket Fykse Tveit.
Også kristne kan gjøre urett
– Hva gjør vi når kristne bringer urettferdighet og gjør urett, spurte Erik Andreassen, pastor i Oslo misjonskirke Betlehem. Han var den tredje taleren i emnet «Vårt forhold til Gud».
– Kirken skal være Guds rike i merkbar form og gjøre det kristne håpet tilgjengelig i denne verden. Men kirker kan også være giftige og destruktive. Bibelens ord som skal sette mennesker fri, kan også brukes til å holde mennesker fast, til å opprettholde forskjeller og styrke ulikheter. Ord kan brukes til å manipulere og utnytte. Mennesker kan bli tråkket på og behandles som ting. Hva gjør vi da?
Han snakket om å være hyrde for sin menighet, som er en byrde. Som kristen leder følger et ansvar og makt, og en mulighet til å påføre mennesker ting som ikke er godt. Så stilte han spørsmålet om hvordan vi skal agere i tilfeller der urett skjer utenfor min egen menighet.
Skal vi lukke øynene?
– Skal jeg lukke øynene for det som skjer utenfor min menighet? Hva betyr det å stå opp for rettferdighet i en slik situasjon? Andreassen mente det er viktig å erkjenne at usunne trekk og misbruk også kan skje i egen sammenheng, ikke bare hos andre.
– Med formelt lederskap følger et spesielt ansvar. I mange sammenhenger fins strukturer, formelle linjer og varslingsrutiner for å begrense det som er vondt. Likevel ser vi at dette ikke alltid er nok for å rydde opp når det trengs.
Flere ganger ser vi Jesus refse de som har makt, og særlig de religiøse lederne, i god profettradisjon. De som påpekte urett og refset for å løfte opp farløse, enkene og innflytterne. Profetene hadde rollen om å holde folket og lederne ansvarlig.
Hvordan ser denne stemmen ut i dag, spurte han retorisk og delte egne erfaringer om å si fra i det offentlige rom. Så delte han tanker om medias rolle, og bibeltekster som blir brukt mot et åpent engasjement.
Kirken har en sentral rolle
– Det er få bedre ledestjerner vi kan finne enn Jesus Kristus for å løse spørsmålene og rettferdighet, miljø og fred, sa Erik Solheim, tidligere miljøminister i Norge og sjef for FNs miljøprogram, UNEP. Han var en av talerne under temaet «Vårt forhold til det skapte».
– Jeg vet ingen som har snakket klarere om rettferdighet, enn Jesus, sa Solheim og refererte til Jesu samtale med den rike som ikke ville dele og om kløften ingen kan komme over, den mellom de fattige og de rike som har nok med seg selv (Lukas 16).
– Nesten en milliard mennesker lurer på hva de skal spise i morgen, som ikke kan sende barna sine på skole og som dør av sykdommer som kan helbredes for noen få kroner. Og med Jesu ord så er dette synd, skam og uakseptabelt, sa Solheim og fremhevet Bibelens ord om skaperverket og vår oppgave om å forvalte det.
– I vår tid så blir rettferdighets- og miljøsakene ett, sa han og delte møter med mennesker som mistet det de eide på grunn av miljøendringene. Vi blir alle rammet av miljøkrisen, men det er de fattigste av de fattige som rammes hardest.
– Kirken har en fundamental og sentral rolle ved å inspirere og å arbeide gjennom sine nettverk. Dette gjelder ikke minst i fattige land. Dessuten er kirken ofte selv en investor og kan påvirke andre som investerer i miljøtiltak. Kirken må være en klar stemme for lokal og globale rettferdighet i miljøsaken, avsluttet Solheim.
Kamp om fordelingen
– Kampen om rettferdighet er en kamp om fordeling av makt, ressurser og kunnskap, slik at alle kan leve et godt liv, sa Lemma Desta. Han er rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd. Han minnet tilhørere om at mye av det vi tar for gitt i Norge, ikke er en realitet mange andre steder i verden.
Han la til at vi har en jobb å gjøre i eget land og viste til alle historiene om diskriminering på bakgrunn av hudfarge og kulturell eller religiøs tilhørighet.
– Kampen mot rasisme, fremmedfrykt og jødehat er en del av dagens rettferdighetskamp. Vi har en stor jobb å gjøre, sa Desta og mente at dette forventes av oss som tror på en allmektig og barmhjertig Far som ikke gjør forskjell på folk, men viser miskunn og omsorg.
Av Trond Filberg (Misjonskirken), Gjermund Øystese og KPK
Siste kommentarer