Samtidig som Stortinget skal behandle ny bioteknologilov lanserer Norsk teologisk samtaleforum (NTSF) heftet: «Hva er da et menneske …»
Arbeidet bygger på innspill fra fagpersoner på området og egen teologisk drøfting av saksfeltet. For hva står vi egentlig overfor hvis vi liberaliserer den moderne bioteknologiens spillerom? Hvilke goder fører det med seg, og hvordan vil et slikt spillerom kunne misbrukes? Hvordan kan vi besørge at loven regulerer bruken i samsvar med etiske verdier.
Les også vår kronikk i Vårt land: Hva er da et menneske?
Flere aspekter
Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, og leder av Norsk teologisk samtaleforum, Hilde Marie Movafagh mener NTSFs arbeid tilfører flere aspekter de ellers savner i samfunnsdebatten omkring bioteknologi.
– Kristne kirker og trossamfunn i Norge er en mangfoldig gruppe, men vi står sammen om å fremme menneskeverd, mennesket som skapt og elsket, sier generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen.
– Hvordan mennesket best kan ivaretas er noe kirkene har fokus på både som globale organisasjoner og ikke minst i møte med enkeltmennesker i de livssituasjonene bioteknologien berører, hvor mennesker må ta vanskelige valg, og hvor menneskeverdet settes på prøve.
Polarisert debatt
Heftet er et resultat av to års arbeid, og er ferdig akkurat nå hvor debatten rundt endringer i bioteknologiloven preger mediebildet.
– Den politiske debatten er blitt svært tilspisset og polarisert – enten det er for liberalisering eller en mer konservativ tilnærming – både politisk og i samfunnsdebatten ellers. Jeg mener saksfeltet fortjener en bredere samtale, og en felles søken etter løsninger for å imøtekomme nettopp behovet for å ivareta de som er sårbare, sier Hermansen.
Generalsekretær i NKR, Erhard Hermansen. 
Leder av NTSF, Hilde Marie Movafagh.
Sårbare på «begge sider»
Blant «de sårbare» er det utsatte mennesker på begge siden av debatten.
– På den ene siden evner bioteknologien å finne løsninger som kan hjelpe sårbare mennesker ut av fortvilte situasjoner: Sykdom, ufrivillig barnløshet, ønsket om bedre livskvalitet og fremtidsutsikter, sier leder av Norsk teologisk samtaleforum, Hilde Marie Movafagh.
Men metodene som brukes for å finne løsninger, utfordrer langt på vei våre moralske verdier: Innebærer metodene en fare for at noen blir utnyttet? I hvilken grad skal vi tillate at det ufødte liv brukes til forskning?
– Sett fra den siden er det lille embryoet sårbart, barn blir sårbare og trenger å kjenne til sitt biologiske opphav, surrogater blir lett en sårbar gruppe, mennesker med Downs syndrom kan oppleve det diskriminerende at det blir færre og færre av dem – faren for diskriminering av mennesker med avvik er i det hele tatt stor. Når vi skal forholde oss til spørsmålene bioteknologien reiser er det svært mange hensyn å ta og mange etiske perspektiver inne i bildet. Det er denne helheten vi undersøker i heftet vi nå gir ut, sier Movafagh.
Siste kommentarer