En bønn for Herrens trofasthet

Av pater Haavar Simon Nilsen OP, Sankt Dominikus kloster, Oslo

«Herren er min tilflukt, han frir meg fra jegerens snare. Fra alt som vil skade meg. Fra jegerens snare». Gjennom hele fastetiden synger brødrene i Sankt Dominikus kloster disse ordene hentet fra salme 91 til laudes hver morgen. Når Israelsfolket ba, søkte de Guds vern og satte sin lit til Herren. Ordene uttrykker det vi i vår tid så inderlig søker. I dag påkaller vi vår Frelser-Gud, og ber om vern og kraft.

Med et virus som brer seg over hele verden lider mange av sykdom, av engstelse og uro, av økonomiske bekymringer for det daglige brød, og av frykt for at noe skal skje de som står oss nær. Stillstanden i vår hverdag er ikke av den gode typen, men minner oss på hvor sårbare vi er, og hvor maktesløse vi står når stormene plutselig raser.

Det er tid for å følge det kristne kallet til å søke Gud i bønn og i skriften. Stemmen fra Det Gamle Testamentet er løfterikt, og fullendes i tidenes fylde i åpenbaringen i Jesus Kristus. Paulus spør i Romerbrevet: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?» (Rom 8,35). Herren selv svarer ved å skjenke oss sin uforbeholdne kjærlighet og sitt nærvær gjennom alt som tynger.

Også i sykdommens prøvelser viser Gud oss sin trofasthet, og han som har gitt oss livet i gave holder trofast sine løfter overfor oss. Vi ber om vi stadig dypere må favnes av påskemysteriet og det håpet som ikke svikter, slik at vi kan erfare trøst og kraft ved ham som gir seg selv til oss. Og la oss med Paulus bekjenne vår tillit og uttrykke vår tro på ham som er vårt utspring og vårt mål. For «verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 8,39)

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!