Hvordan kan kirkene bidra i arbeidet med bærekraftsmålene?

29. mai avholdt Norges Kristne Råd Kirkeledermøtet 2019. Tema var kirkens arbeid med bærekraftsmålene.

Som innledning presenterte Inge Herman Rydland fra UD Norges arbeid med bærekraftsmålene. Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni, fortalte om kirkenes og misjonens bidrag i arbeidet med bærekraftsmålene, om dreiningen mot rettighetsbasert arbeid og fokus på klimaspørsmål, og om veksten av kristne kirker i sør under tema «leave no one behind».

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten poengterte at bærekraftsmålene er dypt forankret i det kristne evangeliet. Plattformen som bærekraftsmålene gir er unik fordi den gir utfordringer og muligheter for alle – ikke minst for å mobilisere ungdom. 

 

Bærekraftsmålene gjelder oss alle

Etter innledningene var Jarle Skullerud (Frikirken), Knut Refstad (Metodistkirken) og Helga H. Byfuglien (Den norske kirke) innvitert til en panelsamtale.

Jarle Skullerud snakket om at frikirkeligheten kanskje har litt lett for å frykte at engasjement for bærekraftsmålene fort blir oppfattet som at man inntar en partipolitisk posisjon. Han presiserte at det er mulig å være politisk og samtidig en tydelig kirke i denne sammenhengen, særlig gjennom forkynnelse og hvordan vi relaterer til dette som enkeltpersoner.

Bærekraftsmålene og arbeidet for mindre ulikhet er et mål som berører alle, og som er sentralt i kirkens budskap om ansvar og omsorg for alle mennesker. I bibelen leser vi oppfordringer til den som har om å dele med den som ikke har, og om de første kristne som delte alt med hverandre. Den vestlige kirken er blitt veldig individuasistisk, og vi må forkynne kall til omvendelse på dette området, sier Skullerud. Vi må bruke ungdom og deres engasjement, også utenfor kirkene, og vise at vi tar unge mennesker – på tvers av tro – på alvor.

 

Vår teologi gjør det naturlig å inkludere bærekraftsmålene

«Vi har en teologi og en tradisjon som burde gjøre det enkelt og naturlig å inkludere bærekraftsmålene. Vi har mye å gå på, men det er på dagsorden», sier Knut Refsdal i Metodistkirken. «Det er ikke nødvendigvis motstand mot dette, men det mangler kanskje evne og vilje til å fokusere på det.»

Når det gjelder utfordringen med om engasjementet blir politisk, sier Refsdal at mennesket skapt i Guds bilde er en grunnleggende verdi. Konsekvensen av dette blir at Guds kjærlighet og omsorg for alle mennesker gjelder alle sider ved livet og alle mennesker. Derfor er det naturlig å tenke politiske konsekvenser ut fra vår tanke om hvem Gud er. Å elske Gud og vår neste som oss selv handler om hvordan vi kan leve troverdige og sanne liv som kristne.

Å etablere rettferdighet og lovgivning som tar hensyn til alle, er en del av å arbeide for Guds frelse i verden. Bakgrunnen finner vi i Jesu egen tjeneste. Bærekraftsmålene kan skape mange allianser, og en felles tro på at dette kan vi faktisk klar. Dette håpet bør være en tydelig kirkelig stemme. Vi må våge å gå foran. Dagens samfunn er resultat av gårsdagens drømmer.

Vern om skaperverket vil få politiske konsekvenser

Helga H. Byfuglien pekte på at det er mye sammenfall mellom bærekraftsmålene og grunnlaget i kristen tro. Spørsmålet er hvordan kan vi sette det på dagsorden og hvordan samarbeide med andre. «Leave no one behind» handler om likeverd og å være skapt i Guds bilde. 

Den norske kirke har en fordel ved å være synlig tilstede i alle lokalsamfunn. Gjennom dette har kirken kontakt med myndigheter og organisasjoner. Troverdighet som kirke dreier seg om å handle og å uttale seg profilert. Noen kan mene vi blir for politiske, men vern om skaperverket vil kunne få politiske konsekvenser, og det må vi stå for, sier Byfuglien.

Hun snakket om at det har skjedd en utvikling i det økumeniske fellesskapet, en endring i klimaengasjement og andre sosialetiske spørsmål hvor vi nå står sammen. Kirken må bli flinkere til å søke nye dialogpartnere, og utfordre næringsvirksomhet og andre til å reflektere over verdier. Kirken er troverdig i dette.

Vi må også se på oss selv og hvordan vi driver våre virksomheter, for eksempel med tanke på reisevirksomhet, men vi må også se utover.

 

Vi må se på vår egen forkynnelse

Når vi reflekterer teologisk om bærekraftsmålene, kan vi for eksempel se på tema som seksualisert vold, sier Byfuglien. Vi må utfordre kirkens formidling og forkynning om likestilling mellom kjønn. Å forkynne underordning kan legitimere hvem som eier hvem. Dermed kan vår undervisning kan bidra til å opprettholde urett.

En utfordringen som virkelig brenner er klimakrisen. Her er det viktig at vi må stå sammen, på tvers av alt. Bibelen gir mange eksempler på hvordan mennesker står sammen og skaper nye muligheter.

Ved å bruke metoder som økologisk spiritualitet kan vi være jordvendt og himmelvendt på samme tid. Vi er en del av skaperverket, og skal vi ha en fremtid må vi ta vare på det. Skaperverket er det som gir oss liv, glede og fremtid. Dette har gjenklang langt utover det indrekirkelige, sier Byfuglien. En utfordring til kirkene er at vi må vende oss i begeistring mot de unge og deres engasjement.

  

 

 

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!