Dag 1

«Vi har sett stjernen hans gå opp i øst» (Matt 2,2)

Reis oss opp og led oss til ditt perfekte lys

Lesetekster

Sak 4,1-7                     Jeg ser en lysestake av rent gull

Sal 139,1-10                Din høyre hånd holder meg fast

2 Tim 1,7-10               Nåde … som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord

Joh 16,7-14                 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten

Til ettertanke

I denne skrøpelige og usikre verden leter vi etter et lys, et glimt av håp i det fjerne. Midt i ondskapen lengter vi etter godheten. Vi leter etter det gode i oss selv, men ganske ofte blir vi overveldet av vår egen svakhet og håpet svikter. Vår selvtillit kommer fra den Gud vi tilber. Gud, i sin visdom, gjorde det mulig for oss å håpe på guddommelig inngripen; men vi hadde ikke forventet at Guds inngripen ville være en person, og at Herren selv ville være lyset i midt iblant oss. Dette overgikk alle våre forventninger. Guds gave til oss er en ‘ånd som gir kraft og kjærlighet’. Ved å ikke sette vår lit til egne evner og styrke, men heller stole på Guds Hellige Ånd, blir vi ledet fram på veien til det perfekte lys.

Midt i menneskehetens mørke lyste stjernen fra øst. I den ser vi et lys som trenger gjennom det dype mørket som skiller oss fra hverandre. Stjernens lys lyste ikke bare opp et bestemt historisk øyeblikk, men det fortsetter å lyse og forandrer hvordan vi ser historien. Gjennom alle tider, og helt siden stjernen for første gang viste seg, har verden blitt kjent med håpet som er inspirert av den Hellige ånd gjennom livene til Kristi etterfølgere. De vitner om Guds gjerninger opp gjennom historien og til det vedvarende nærværet av den Hellige Ånd. Til tross for historiens omskiftelighet og at forholdene forandrer seg så fortsetter den Oppstandne å skinne, virksom i historiens gang som en fyrlykt som leder alle inn i det perfekte lyset og overvinner mørket som skiller oss fra hverandre.

Ønsket om å overvinne mørket som skiller oss tvinger oss til å be og arbeide for kristen enhet.

Bønn

Herre, vår Gud, lys opp vår sti med Kristi lys som går foran og leder oss. Opplys oss og ta bolig i oss. Led oss til å oppdage en liten krybbe i våre hjerter der et stort lys ennå sover. Skaperen av lys, vi takker deg for gaven av den ufalmende stjerne, Jesus Kristus, vår Herre og Frelser. Må han være en fyrlykt for vår pilegrimsreise. Leg våre splittelser og led oss nærmere Lyset så vi kan finne vår enhet i ham. Amen.

Dag 2

«Hvor er jødenes konge som nå er født?» (Matt 2,2)
Ydmykt lederskap bryter ned murer og bygger opp med kjærlighet.

Lesetekster

Jer 23,1-6                    Kongen skal regjere med visdom

Sal 46              Han gjør slutt på krig over hele jorden

Fil 2,5-11                     Han … så det ikke som et rov å være Gud lik

Matt 20,20-28            Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene

Til ettertanke

Jeremia fordømmer det dårlige lederskapet til kongene av Israel som splittet og spredte folket. Deres lederskap var av typen som ødela nasjoner og jaget innbyggerne i eksil. I kontrast til dette gir Herren løfte om en hyrdekonge som skal ‘gjøre det det som er rett og rettferdig i landet’ og samle sammen alle i hans flokk.

Vår verden lengter etter godt lederskap og søker stadig etter noen som kan oppfylle dette ønsket. Hvor kan en finne en slik leder? Bare i Kristus har vi sett forbildet av en konge eller leder som er etter Guds hjerte. Slik vi er kalt til å følge han, er vi også kalt til å ta i bruk de samme prinsippene som i hans tjener-kongedømme, i verden og i kirken. I Kristus møter vi en som ikke river ned og splitter, men bygger opp og gjør helt til ære for Guds navn. Hans styre er ikke egoistisk og han bruker ikke makt. Isteden møter vi i Ham en kjærlig, ydmyk tjener som kommer for å tjene isteden for å la seg tjene og hans etterfølgere er kalt til å gjøre det samme.

I dag opplever Midtøsten å miste mennesker til eksil siden ‘rett og rettferdighet’ er blitt mangelvare ikke bare der, men i hele verden. Vi har likevel et håp som ikke rokkes selv når ‘folkeslag buldrer’ og ‘riker vakler’ rundt oss.

Ledere både i verden og i kirken har ansvar for å føre Guds folk sammen i stedet for å spre og splitte dem. Så mye splittelse i verden og i kirken skyldes begjæret etter stilling, makt og selvhevdelse. Jo mer kristne klarer å ta i bruk prinsippene til Kristi tjenende lederskap, jo mer vil splittelse overvinnes i både verden og kirken. Idet vi arbeider for rett, rettferdighet og fred for alles velferd, vitner vi ydmykt om hyrdekongen og leder andre inn i Hans nærhet.

Bønn

Gud, vår tilflukt og styrke, vi opphøyer deg for du er en god og rettferdig Gud. Framfor deg bekjenner vi at vi ofte har begjært de verdslige lederskapsmodellene. Hjelp oss å søke vår Herre Jesus Kristus, ikke i palassene til de mektige, men i den enkle krybben og etterstrebe hans saktmodighet. Oppmuntre oss til å gi avkall på vårt eget idet vi tjener hverandre i lydighet til deg.

Vi ber i Kristi navn som med deg og med den Hellige Ånd regjerer til alle tider i herlighet. Amen.

Dag 3

«Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.» (Matt 2,3)

Kristi nærvær snur verden på hodet

Lesetekster

Neh 4,18-21                Vi fortsatte arbeidet fra morgenrøden viste seg til stjernene kom fram

Sal 2,1-10                    Hvorfor er folkeslag i opprør?

2 Tess 2,13-3,5            Men Herren er trofast, han skal styrke dere

Matt 2,1-5                   Han ble svært urolig, og hele Jerusalem med ham

Til ettertanke

Herren har kommet midt iblant oss. Kristi komme forstyrrer måten verden fungerer på. I motsetning til så mange nasjonale ledere, så kommer Herren i ydmykhet og fordømmer det onde ved urettferdighet og undertrykkelse som gjerne ledsager ambisjonen om makt og status. Jesu komme krever en forandring i hjertet og et forvandlet liv slik at mennesker vil bli satt fri fra alt som umenneskeliggjør dem og forårsaker lidelse. Jesus viser oss at Gud er med de som lider fordi hver person har verdighet som Guds elskede barn. Dermed forårsaker Jesu nærvær uro nettopp fordi Han rokker båten til de rike og mektige som arbeider bare for sine egne interesser og neglisjerer behovene til folk flest. Men for de som arbeider for fred og enhet, bringer Kristi komme et lys av håp.

I dag blir vi bedt om å forplikte oss til å handle konstruktivt for å gjøre rettferdighet til en realitet i vår verden. Dette innebærer at vi må tenke etter og innrømme de gangene våre veier ikke er Guds veier for rettferdighet og fred. Når kristne arbeider sammen for rettferdighet og fred er våre anstrengelser mer virkekraftige. Og når kristne arbeider sammen på denne måten, så er svaret på bønnen vår om kristen enhet gjort synlig slik at andre kan gjenkjenne i oss Kristi nærvær i verden i dag. Gjennom våre ord og handlinger kan vi bringe håpets lys til de mange som fortsatt lever i mørket av politisk uro, sosial fattigdom og strukturell diskriminering. De Gode Nyheter er at Gud er trofast, og Han er alltid den som styrker oss og beskytter oss mot fare, og som inspirerer oss til å arbeide for andres beste, spesielt de som lever i mørket av lidelse, hat, vold og smerte.

Bønn

Herre, du har ledet oss ut av mørket og til Jesus. Du har lyst opp håpets stjerne i våre liv. Hjelp oss å være forent i vårt engasjement for å virkeliggjøre ditt regjeringsvelde med kjærlighet, rettferdighet og fred og slik være håpets lys til alle de som lever i mørket av fortvilelse og desillusjon. Ta vår hånd, Herre, så vi kan se deg i våre daglige liv. Fjern vår frykt og angst når vi følger deg. La ditt lys skinne på oss og sett våre hjerter i brann slik at din kjærlighet omgir oss med varme. Løft oss opp til deg, du som har gitt avkall på ditt eget for vår skyld slik at livene våre kan opphøye deg, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Amen.

Dag 4

«Du Betlehem … er slett ikke den ringeste» (att 2,6)

Dog små og lidende, vi mangler ingenting

Lesetekster

Mi 5,1-4a, 6-7             Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme

Sal 23              Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe

1 Pet 2,21-25              Nå har dere vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler

Luk 12,32-40              Vær ikke redd, du lille flokk

Til ettertanke

I den lille og ringe byen Betlehem gjorde Herren, Guds Sønn, sin inntreden i verden. Fra en ydmyk landsbyjentes morsliv ble han menneske av kjøtt og blod og valgte å leve sin menneskelighet ubemerket og i enkelhet. Han ble et korn i åkeren, gjær i deigen, og en liten stråle av lys for våre øyne, og det lyset har fylt jorda. Ut av enkle, ringe Efrata har en hersker kommet, hyrden og tilsynsmannen for våre sjeler. Og selv om han er vår hyrde, ble han Lammet som bar verdens synder slik at vi kan bli helbredet.

Selv om den hadde liten betydning blant de store slektene i Juda, så ble Betlehem gjort storslått på grunn av fødselen til Hyrden over alle hyrder, Kongen over alle konger. Betlehem, et navn som betyr «brødets hus», kan være et bilde på kirken som bringer verden livets brød. Kirken, som et Betlehem av i dag, fortsetter å være et sted der de svake, de kraftløse og de små er velkomne, for i den har hver enkelt en plass. Samlingen av kornet blir en høst. Den samlede gjæren blir en mektig kraft. De konsentrerte strålende blir et ledende lys.

Midt i politisk uro, en økende grådighetskultur, og misbruk av makt i denne verden, lider kristne, likesom andre i Midtøsten, under forfølgelse og opplever en slags marginalisering når de lever i frykt for vold og urett. Likevel, de er ikke redde fordi Hyrden går med dem, samler dem til en flokk og gjør dem til et tegn på hans kjærlige nærvær. Forent er de gjæren som hever deigen. I Kristus finner de eksempel på ydmykhet og fra ham hører de kallet om å overvinne splittelser og bli forent til en flokk. Selv om de er få så følger de i sin lidelse forsporene til Lammet som led for verdens frelse. Selv om de er få er de sikre i håpet, og mangler ikke noe.

Bønn

Gode Hyrde, oppsplittingen av den lille flokken gir sorg til din Hellige Ånd. Tilgi vår svake innsats og vår treghet i etterfølgelsen av din vilje. Gi oss vise hyrder etter ditt eget hjerte som anerkjenner synden i splittelse og som vil lede kirkene i rettferdiggjørelse og helliggjørelse til enhet i deg. Vi ber deg, Herre, om å høre vår bønn. Amen.

Dag 5

«Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem» (Matt 2,9)

Ledet av Herren

Lesetekster

2 Mos 13,17-14,4        Herren gikk foran dem … i en skysøyle

Sal 121            Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?

Åp 22,5-9                    For Herren Gud skal lyse over dem

Matt 2,7-10                 Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem

Til ettertanke

Igjen og igjen forteller Skriften oss om hvordan Herren Gud går sammen med sitt folk, beskytter dem og vokter over dem dag og natt. Stien er kanskje ikke alltid rett fram: noen ganger ledes vi til å følge våre egne spor tilbake, andre ganger til å reise tilbake via en annen vei. Men gjennom hele vår livsreise kan vi stole på at Gud, som verken «sover eller blunder», beskytter oss så vi ikke snubler og faller.

Selv i det mørkeste mørke er Guds lys med oss. Hans lys skinner ut gjennom profetene som ble sent til å lede Guds folk på veien som var satt foran dem og for å minne dem på pakten. Og helt fullkomment, i tidens fylde, sendte Gud sin enbårne sønn, Jesus Kristus. Han er ledelyset for alle folkeslag, Guds herlighet i verden, kilden til himmelsk liv, og han forsegler en ny pakt i sitt blod.

Veien framover til enhet med hverandre, og derigjennom et nærmere fellesskap med Kristus, er ikke alltid like tydelig. I våre ærlige forsøk på selv å bygge enhet er det alt for lett å miste av syne dette grunnleggende budskapet fra skriftene: at Gud ikke forlater sitt folk selv i sine feil og splittelser. Dette er ikke bare et budskap om håp for kristne, men for hele verden. Som historien om vismennene minner oss på, så leder Gud folk av alle slag, med lyset fra en stjerne, til der Kristus, verdens lys, er å finne.

Gud sender den Hellige Ånd som med sitt lys gjør det mulig for oss å se med troens øyne sannheten om det guddommelige barnet, og kallet til enhet og forsoning av alle ting i Ham. Det er denne Ånd som leder oss fra mørke og elendighet og inn i Kristi lys og liv.

Bønn

Herre, Gud vår Far, du sendte stjernen til å lede vismennene til din enbårne Sønn. Forsterk vårt håp i deg og la oss vite at du til alle tider går sammen med oss og vokter over ditt folk. Lær oss å følge veiledning fra din Hellige Ånd, uansett hvor rar stien ser ut, slik at vi kan bli ledet til enhet i Jesus Kristus, verdens lys. Åpne våre øyne for din Ånd, og oppmuntre oss i vår tro, slik at vi kan bekjenne at Jesus er Herre, og tilbe og glede oss i ham slik vismennene gjorde i Betlehem.

Vi ber deg om disse velsignelsene i din Sønn Jesu Kristi navn. Amen.

Dag 6

«De … fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham» (Matt 2,11)

Samlet i tilbedelse til Herren

Lesetekster

2 Mos 3,1-6                 Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud

Sal 84              Hvor elskelige dine boliger er, Herre Sebaot

Åp 4,8-11                    Tilber ham som lever i all evighet

Matt 28,16-20             Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham

Til ettertanke

Da vismennene ankom Betlehem fra sine land langt vekk og så barnet hos sin mor, tilba de ham. I nærværet av denne åpenbaringen av Gud iblant oss, blir blikket kastet ned og kne blir bøyet. Likeens ved synet av den brennende busken, så skjulte Moses ansiktet for han var redd for å se Gud. Da disiplene så den oppstandne Kristus på fjellet i Galilea, var de forundret og forferdet. Likevel tilba de ham. I den himmelske liturgi, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen. I møte med Guds nærvær reagerer vi slik: beskuelse, fulgt av forundring, som leder til tilbedelse.

Ser vi? Er vi forundret? Tilber vi virkelig? Hvor mange ganger ser vi uten å oppfatte, hvor øynene våre forblir blinde for Guds nærvær? Hvordan kan vi i sannhet tilbe om vi ikke først ser? I vårt smale synsfelt ser vi svært ofte bare våre egne innviklede uenigheter og glemmer at Herren har gitt sin frelsende nåde til oss alle og at vi deler den Ånd som leder oss mot enhet. I vår stolthet følger vi ofte våre egne lover og menneskelige tradisjoner mens vi ofte ser bort fra kjærligheten vi, som ett folk rettferdiggjort av Kristi blod med en felles tro på Jesus som vår Frelser, er kalt til å dele.

Som fellesskap som er opplivet av den Hellige Ånd, kaller våre kirker oss til å gå sammen til Kristus-barnet for å gi ham vår hyllest som ett folk. Ånden av barmhjertighet leder oss til hverandre, og sammen leder den oss alle til vår Herre. Bare ved å følge dit den leder vil vi kunne «tilbe i ånd og sannhet». Vår framtid hos Gud er en framtid med enhet og kjærlighet; vår vei til dette målet må vise den samme sannheten om enhet i Kristus.

Bønn

Barmhjertige Gud, du ga den blinde innsikt til å gjenkjenne deg som sin Frelser, gjør det mulig for oss å omvende oss. I din miskunn, fjern skjellene fra våre øyne og led oss til å tilbe deg som vår Gud og Forløser. Midt i vår sorg og på tross av dybden av vår synd, gi oss evnen til å elske deg med hele vårt hjerte. Må vi vandre sammen ledet av ditt lys, med ett hjerte og ett sinn, som om vi var de første disipler. Må nåden fra vår Herre Jesus Kristus være med oss slik at vi sammen opphøyer deg i Åndens fellesskap og vitner til alle de som er rundt oss. Amen.

Dag 7

«Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.» (Matt 2,11)

Felleskapets gaver

Lesetekster

Hos 6,1-6                     For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer

Sal 100                        Kom gjennom portene hans med takkesang, inn i forgårdene med lovsang

Apg 3,1-10                  Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg

Matt 6,19-21               For der skatten din er, vil også hjertet ditt være

Til ettertanke

På vår reise til Betlehem, brødets by, tenker vi på de vise menn som kom for å gi sin hyllest til Kristusbarnet. De åpnet skrinene sine og ga den nyfødte kongen sine gaver av gull, røkelse og myrra.

Våre splittelser gjennom historien, vår feilslåtte fiksering på regler og ritualer, og at våre fremste interesser har vært verdslige ting, har revet oss fra hverandre. Så hvilke gaver har vi forberedt å gi til kongen som kommer for å lyse opp livene våre og lede oss til enhetens nåde? Vi vet at Gud ikke ønsker rikdommer eller brennoffer, men heller at hans kraft får virke gjennom vår fattigdom: «Sølv eller gull har jeg ikke». Herren ønsker seg våre bankende og kjærlige hjerter: hjerter fulle av kjærlighet til Ham og til våre brødre og søstre i Kristus som vi er atskilt fra; hjerter fylt av barmhjertighet; og hjerter som er virkelig angrende og ønsker forandring.

La oss da forberede gaven til ham; et hjerte fylt av kjærlighet. Å falle på kne i tilbedelse krever hjerter som angrer på den synd som splitter oss og er lydig mot Ham som vi tjener. Denne lydigheten gjenoppliver, helbreder og forsoner alt som er ødelagt eller skadd i oss, rundt oss, og blant oss som kristne.

Kristus har allerede gitt enhetens gave til sin kirke. Vi vokser i fellesskap når vi deler gavene vi har fått av nåde i våre forskjellige tradisjoner, og erkjenner at kilden til alle gavene er Herren.

Bønn

All pris, ære og takk til deg, Gud. Du har vist deg selv i åpenbaringen av din Sønn både til de som lenge har ventet på ditt komme, og til de som ikke ventet deg. Du kjenner lidelsene som omgir oss og smerten forårsaket av våre splittelser. Du ser hvordan verden strever og den forverrede situasjonen i Midtøsten i dag – stedet der du valgte å bli født, som ble helliggjort ved ditt nærvær. Vi ber deg om å gjøre det mulig for våre hjerter og våre sinn å kjenne deg. Når vi blir med de vise menn som kom fra det fjerne, ber vi deg om å åpne våre hjerter til din kjærlighet og til kjærligheten fra våre brødre og søstre rundt oss. Gi oss viljen og midlene til å arbeide for forvandlingen av denne verden og gi hverandre gaver som kan styrke vårt fellesskap. Gi oss dine endeløse gaver og velsignelser. Motta vår bønn i din Sønn Jesu Kristi navn som lever og regjerer med deg og den Hellige Ånd. Amen.

Dag 8

«De tok en annen vei hjem til sitt land» (Matt 2,12)

Forbi de kjente veiene av atskillelse til Guds nye veier

Lesetekster

Jer 31,31-34                Jeg slutter en ny pakt med Israels hus

Sal 16              Du lærer meg livets vei

Ef 4,20-23                    Bli nye i sjel og sinn

Matt 11,25-30            Fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små

Til ettertanke

Vi vet ikke hva de vise menn tenkte – de som var eksperter i astronomi og navigasjon – når de ble varslet om å ta en annen vei hjem. De ble kanskje ganske forvirret, men det samme lyset som lyste opp på reisen vise dem at det var en annen vei, en annen mulighet. De ble kalt til å endre retning.

Vi føler oss ofte låst til våre velkjente måter å gjøre ting på og betrakte verden på. Når disse måtene eller ‘veiene’ er stengt, undres vi på hvordan vi skal gå fram for at ferden skal fortsette. Guds guddommelige forsyn er alltid der for å vise oss at det er en annen vei forberedt for oss. Gud er der for å fornye sin pakt og løfte oss opp fra frustrasjonen vi opplever når vi møter en hindring. Vi må bare stole på at den evige Gud som ga oss lyset, alltid kan finne en vei framover når våre veier og stier er blokkert. En ny begynnelse er alltid mulig når vi er villige og åpne for Åndens gjerninger. Som kirker ser vi til fortiden og finner opplysning, og vi ser til framtiden på leting etter nye veier slik at vi kan fortsette å skinne evangeliets lys med fornyet glød og ta imot hverandre slik Kristus tok imot oss til Guds ære.

På de gamle, velkjente veiene har kristne fellesskap gått fra hverandre. På de nye veiene som Gud kaller oss til, går kristne sammen og blir følgesvenner på pilegrimsreisen. Å finne disse nye veiene krever dømmekraft, ydmykhet og mot. Nå er tiden for omvendelse og forsoning.

Bønn

Nådige Gud, når vi bare kjenner til en vei og vi tenker at vi må gå tilbake på den, og når vi tenker at alle veier er blokkert og vi fortviler, så kan vi alltid finne deg. Du er de fornyede løfters Gud. Vi ser at du skaper en ny vei foran oss, en vi ikke forventet. Vi takker deg fordi du overgår våre forventninger. Vi takker deg for din visdom som går over vår forstand. Vi takker deg fordi dine kreative stier åpner for uforutsette muligheter. Om vi søker gjennom kartene våre og ikke finner noen vei, så finner vi uansett deg, som leder oss på en enda mer utmerket vei. Vi ber gjennom Jesus Kristus vår Herre, sammen med den Hellige Ånd, at du alltid vil lede oss tilbake til deg. Amen.